Spionasje fra sivile fartøy: Hva sier den russiske maritime doktrinen?
Denne analysen viser at påstanden om at doktrinen legger til rette for bruk av sivile fartøy til gråsone- og spionasjeaktiviteter i fredstid ikke holder vann. En observert eller oppfattet økning i slik aktivitet kan ikke utledes fra det som står skrevet i doktrinen.
«Det har vært en betydelig økning i bruk av gråsonetaktikk fra sivile skip. Dette er nå offisiell politikk i Russland.», sa professor ved Universitet i København, Christian Bueger, i et intervju med det undersøkende tidsskriftet “Follow The Money” i 2024. Han fortsatte: «Det er beskrevet svart på hvitt i den nye maritime doktrinen som ble utarbeidet i 2022. Sivile skip, som fiskebåter, containerskip og oljetankere, må samarbeide med de militære.»
«Du trenger bare å lese den russiske maritime doktrinen fra juli i fjor. Den sier at den russiske regjeringen kan bruke alle eksisterende skip, uavhengig av eierskap eller sivil eller militær status», sa forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen på Dagsnytt 18 i 2023.
I mai i år brukte EU den russiske maritime doktrinen som en del av begrunnelsen for å innføre sanksjoner mot russiske fiskefartøy. I følge EU tillater doktrinen at sivile fartøy blir brukt av de væpnede styrkene i fredstid.
Men, berettiger virkelig den russiske maritime doktrinen dette?
Jeg har fulgt instruksjonene til Ståle Ulriksen og forsøkt å finne det professor Bueger hevder står svart på hvitt, uten å lyktes. En analyse av saken avdekker at det ikke er mulig å komme fram til disse påstandene ved å lese doktrinen.
Én måned før intervjuet med professor Bueger ble utgitt, publiserte den belgiske nyhetskanalen “VRT NWS” en artikkel med en lenke til en oversettelse av den russiske doktrinen. Lignende informasjon ble også publisert av «EU Today». I artikkelen sto det at «punkt 84 og 85 i del 7 av doktrinen oppsummerer dette godt», og deretter; «sivile skip er forhåndstilpasset, og mannskapet er trent til å tjenestegjøre i krigstid. Og i fredstid kan alle fiskefartøy, transportskip og spesialskip brukes av Russlands væpnede styrker.» «Oppsummert: Selv russiske fiskebåter kan stå til Kremls disposisjon når som helst.»
Punkt 84 i doktrinen angir viktigheten av, og målet om å kunne innlemme og trene sivilt mannskap i forkant av en krig. Punkt 85 gir detaljer om prioriteringen av maritim mobiliseringstrening, underpunkt 10) omhandler refusjon til eier for bruk av fartøy som beskrevet i underpunkt 9), punktet som er grunnlaget for påstandene om spionasjevirksomhet:
«85. Prioriteringsområdene for å forbedre mobiliseringstrening og mobiliseringsberedskap innen maritim aktivitet er: … 9) forbedring av prosedyren for innkalling og bruk av transport-, fiske- og spesialfartøy med alle typer eierskap, samt bruk av havnefasiliteter for Russlands væpnede styrker, andre styrker og militære enheter som utfører spesialoperasjoner i fredstid;»
I følge ordboka betyr det engelske ordet «conscription» («verneplikt»), her oversatt med “innkalling” som er brukt i punkt 85 9) i oversettelsen, «obligatorisk innrullering av personer spesielt for militærtjeneste». Ettersom et fartøy ikke er en person, kan en mer passende engelsk oversettelse av det russiske ordet «призыва» i denne sammenhengen kanskje være «call» som betyr «å tilkalle til en bestemt aktivitet» eller «innkalling» («summons»); «en oppfordring fra myndighet til å møte opp på et navngitt sted eller for å utføre en plikt». Betydningen er veldig lik «rekvisisjon»; «en forespørsel eller søknad som vanligvis gjøres med myndighet; for eksempel en forespørsel fra militære myndigheter til sivile om forsyninger eller andre behov». Rekvisisjon er begrepet som brukes i lovgivning som gir myndigheter i andre land lignende rettigheter.
Innkallings- eller rekvisisjonsprosedyrene skal forbedres for de russiske væpnede styrkene og andre styrker for å være forberedt på krig, og tilsvarende gjelder for militære enheter som utfører spesialoperasjoner i fredstid. Vi må finne ut hva «militære enheter» og «spesialoperasjoner» innebærer for å avgjøre hvordan dette er ment å påvirke operasjoner i fredstid, spesielt bør vi vurdere om det er riktig at doktrinen har til hensikt å legge til rette for gråsoneoperasjoner og spionasje fra sivile fartøy.
En sannsynlig årsak til å inkludere klausulen om «andre styrker» er å kunne støtte leiesoldater som den beryktede Wagner-gruppen.
Begrepet som brukes, “специальных операций” – “spesialoperasjoner”, er forklart i Encyclopedia Britannica: «Spesialoperasjonskrigføring utføres av uniformerte militære styrker. Dette skillet bidrar til å skille spesialoperasjonskrigføring fra aktiviteter som sabotasje og undergraving utført av etterretningstjenester eller intern sikkerhet og politiarbeid utført av politienheter». Artikkelen eksemplifiserer dette med den tyske Grenzschutzgruppe-9 (GSG-9), Storbritannias “Special Air Service” (SAS), russiske “Spetsialnoye naznacheniye” (Spetsnaz), den amerikanske hærens «Green Berets» og den amerikanske marinens SEALs.
Det kan argumenteres for at begrepet «i fredstid» også refererer til bruk av sivile fartøy og havneanlegg for de væpnede styrkene og andre styrker, ikke bare i krigstid, men også i fredstid. Artikkelen i “VRT NWS” og EU gjør det. Dette er imidlertid en feiltolkning, da det gjør den eksplisitte omtalen av «militære enheter som utfører spesialoperasjoner i fredstid» overflødig, ettersom spesialoperasjonsstyrkene er en del av enten de væpnede styrkene eller de “andre styrkene” som allerede er nevnt.
Både Norge og USA har lovgivning som tillater lignende bruk.
Den norske “rekvisisjonsloven” slår fast at når landet er i krig, eller hvis regjeringen anser det nødvendig i fredstid for å være forberedt, så kan Forsvaret rekvirere alt de trenger, inkludert fartøy, med eller uten mannskap (§ 1). Regjeringen kan også kreve at sivile foretak forbereder seg ved å montere kanoner på fartøy og utfører andre passende forberedelser i fredstid (§ 6). Tap og utgifter som følge av rekvisisjonene skal refunderes av regjeringen (§ 12). Det finnes også en egen lov som beskriver hva slags fartøyseierskap som kvalifiserer for rekvisisjon. Det amerikanske lovverket, kapittel 563 - “Nødanskaffelse av fartøy”, gir lignende rekvireringsrettigheter.
Falklandskrigen er et eksempel på hvordan sivile fartøy kan brukes av væpnede styrker. Britene rekvirerte fem havgående trålere og utstyrte dem med grunnleggende minesveipingsutstyr. Fartøyene ble brukt av spesialstyrker til å rydde eksplosiver, vurdere og reparere skader etter kamper og undervannsrekognosering i mulige landgangsområder.
Den åpenbare betydningen av militær bruk av sivile fartøy i fredstid slik den er beskrevet i den russiske maritime doktrinen, er følgelig å transportere eller støtte spesialoperasjonsstyrker, i uniform, etter at myndighetene har innkalt eller rekvirert fartøyet. Dette tilsvarer rettigheter som rekvisisjonsloven gir i Norge og som også amerikansk lovgivning tillater.
I intervjuet sier professor Bueger at «sivile skip, som fiskebåter, containerskip og oljetankere, må samarbeide i militære oppdrag». Det kan godt stemme, men doktrinen sier også at fartøyene må innkalles, prosedyrer skal utvikles. Og hensikten med å innkalle fartøyene i fredstid er støtte til spesialoperasjonsstyrker - og trening.
Hvis Buegers uttalelser om at doktrinen er årsaken til «betydelig økning i gråsonetaktikk fra sivile skip», at «dette nå er offisiell politikk i Russland», og er «beskrevet svart på hvitt i den nye maritime doktrinen utarbeidet i 2022», er riktige, må disse fartøyene ha spesialstyrker om bord, eller i det minste må fartøyene utføre støtteoppdrag for slike styrker.
Men ingen har rapportert om spesialoperasjonsstyrker om bord på «Belomorye», kjøleskipet som nederlandske myndigheter nektet adgang til havnene sine i mai 2024, angivelig på grunn av frykt for spionasje. Heller ikke fra «Taurus», tråleren NRK brukte manipulert informasjon for å kaste mistanke om spionasje mot i desember 2022, er dette rapportert. Og begge fartøyene ble inspisert av norske myndigheter. Så vidt jeg vet, finnes det ingen rapporter eller observasjoner av russiske spesialstyrker om bord på sivile russisk fartøy etter at doktrinen ble publisert.
Årsaken til å inkludere bruk av sivile fartøy i fredstid i den maritime doktrinen er tilsynelatende også lett å identifisere. På nettstedet til det russiske forsvarsdepartementet er hovedformålet med de russiske væpnede styrkene oppgitt som (maskinoversatt): “i fredstid - fredsbevarende aksjoner og spesialoperasjoner av tropper (styrker) i interne væpnede konflikter;” Kanskje ikke så overraskende da at støtte til militære enheter som utfører spesialoperasjoner i fredstid dukket opp i den maritime doktrinen. Denne informasjonen ble lagt ut på nettstedet i 2015 og var uendret i 2022. Mulig bruk av spesialoperasjonsstyrker i interne væpnede konflikter i Russland gir ikke grunn til verken å mistenke eller advare mot mulig spionasje fra fiskefartøy i Nordsjøen.
Denne analysen viser at påstanden om at doktrinen legger til rette for bruk av sivile fartøy til gråsone- og spionasjeaktiviteter i fredstid ikke holder vann. En observert eller oppfattet økning i slik aktivitet kan ikke utledes fra det som står skrevet i doktrinen. Det kan heller ikke den ubetingede påstanden fra “VRT NWS” og EU om at sivile fartøy og mannskap kan bli brukt av de væpnede styrkene i fredstid.
Det ville vært svært interessant å få greie på hva slags analyse de to nevnte akademikerne, professor Christian Bueger ved Universitet i København og forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen, og også EU, har til støtte for påstandene sine.
Stort bilde i toppen av artikkelen: Den russiske marineparaden i 2020 (foto: Det russiske forsvarsdepartementet)