Om

Om nettstedet

Ett problem var at det ikke så ut som om journalistene i NRK hadde forsøkt å finne ut hva de russiske båtene kunne ha drevet med da de laget sporene sine. Jeg sitter ennå å lurer på hva slags kvalifikasjon og kunnskap om sjøfart de to mente de hadde når de uten å gjøre noen undersøkelser, hevdet at bevegelsene var mistenkelige bare på bakgrunn av posisjonsinformasjonen båtene selv sendte ut.

Et annet problem var at PSTs finnmarkssjef mente at det var skummelt med en HF-radio ombord på en fiskebåt. Det sa han bare. Det er skummelt med en HF-radio på en fiskebåt. Det var en veldig, veldig rar ting å si. Enda rarere var det at en politimann sa det. Og når politimannen var sikkerhetspolitisjef ble det hele nærmest absurd.

Med noen titalls linjer med enkel programeringskode kunne jeg hente ut sporene etter de russiske fartøyene som NRK hevdet gikk i skumle sirkler, og jeg fant navnet på fartøyene som lå til ankers. Så spurte jeg de som hadde ansvar for kysten vår om hva båtene hadde foretatt seg. Svarene finner du i artiklene her. Det var ikke så mystisk som NRK hevdet. Det var ikke mystisk i det hele tatt.

Og jeg lastet bildet av PST-sjef Roaldsnes sin skumle radio opp i en søkemotor og fant at heller ikke den levde opp til forventningene. Roaldsnes stolte av en eller annen merkelig grunn på informasjonen fra en pensjonert brite. Det måtte det ha vært en grunn til. Det er bare to grunner for etterretningen til å stole på en kilde. Enten så kjenner de kilden selv, eller så har noen de stoler på gått god for kilden.

Serien gir på en merkelig måte et unikt glimt inn i hvordan vi påvirkes og hvordan meninger dannes her i landet. Og kanskje sier den også noe om hvordan beslutninger blir påvirket. Hvem er det i så fall som styrer?

Så satt jeg her da med disse mildt sagt oppsiktsvekkende opplysningene. Og jeg fant ingen som ville publisere. Så da ble det et lite nettsted.

To artikler i tre deler, én artikkel om NRK og én om PST. To historier som ligger under sporene de selv presenterte som mistenkelige. Uansett om du likte “Skyggekrigen” eller ikke tror jeg du vil finne artiklene lesverdige.