Svar til Ole Fostad

Egil Sundvor (Redaktør, dokumentar- og samfunnsavdelingen, NRK): Klassekampen 3. juni 2023, Svar til Ole Fostad

---

Ole Fostad har sett «Skyggekrigen» og sitter igjen med noen spørsmål, som var på trykk i Klassekampen 13. mai. Her går han inn på elementer i våre publiseringer på nett og på TV. Det er flott at Fostad ønsker å gå inn i detaljene, fordi det gir muligheten til å utdype journalistikken.

«Når PST mener at det at båtene har en HF-radiomottaker ombord gir grunn til å tro at båtene driver med spionasje, blir det veldig rart. Hvis det å sende og motta meldinger på kort- og mellombølgeradio i seg selv er mistenkelig, så blir det jo mistenkelig å snakke i telefon og å bruke e-post også,» skriver Fostad.

Vi har vært åpne om at radioene kan brukes til både sivile og militære formål. Det kommer tydelig fram at vi ikke vet hva radioene har vært brukt til, på tross av at vi har gjort gjentatte forsøk på å få svar på hvorfor radioene er ombord og hva de blir brukt til.

Heller ikke PST konkluderer på det. Men PST ser utstyret i sammenheng med en tiltagende kapasitet og aktivitet hvor russiske fartøy i norske farvann har anledning eller utstyr til å drive etterretning. Siden dette er PSTs vurdering, er det også relevant i vårt arbeid med å undersøke den russiske aktiviteten i Norden.

Denne radiotypen har vært i produksjon lenge, men det er ikke en hvilken som helst HF-mottaker. Dette er utstyr som ved politiets inspeksjon skilte seg ut fra det ordinære kommunikasjonsutstyret. Det var plassert atskilt fra resten av kommunikasjonsutstyret. For patruljen som kom over det, var dette noe de ikke hadde sett tidligere. Sjef for PST i Finnmark, Johan Roaldsnes, sier funnet av militærradioene styrker deres mistanke om at det blir drevet spionasje fra vanlige fiskefartøy.

«Utstyret ombord på skipet er fullstendig uegnet til å kartlegge rør og kabler på havbunnen med. Hvis det skulle være hold i at skipet kartla rør og kabler, måtte skipet ha benyttet annet utstyr enn det som ble brukt i de seismiske undersøkelsene. Det ville vært oppsiktsvekkende. Under en slik undersøkelse har oppdragsgiveren en representant ombord og norske myndigheter har en fiskerikyndig representant ombord. Hadde noen av disse observert noe mistenkelig? Har journalistene spurt dem?» skriver Fostad.

Det har vært skrevet om Lazarev tidligere, blant annet har Dagens Næringsliv dekket akkurat dette fartøyet sin aktivitet i norske farvann. Poenget her er ikke tillatelsene, men hvilken type aktivitet som har vært tillatt for statseide russiske forskningsfartøy over flere år. Her viser kildesamtaler at dette kan være et ledd i en større kartlegging.

«Vi har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med mannskap og rederi. Ingen av dem har stilt til intervju»

Vi har forsøkt å komme i kontakt med eierselskapet til Akademik Lazarev, men de har ikke besvart våre henvendelser.

«Dette er interessante opplysninger. Men det er litt rart at kilden kan si at et uidentifisert fartøy er et hydrografisk fartøy – fartøyet er jo ikke identifisert! Det kan jo kanskje ha kommet fram av radiokommunikasjonen han skal ha lyttet til. Hva kan det ha vært? Det fikk vi ikke vite – hvorfor ikke?» spør Fostad.

Vi har forsøkt å identifisere dette fartøyet, også etter at redigeringen av dokumentarserien var avsluttet. At det er et hydrografisk fartøy, er konklusjonen i en samlet analyse vi har gjort sammen med den tidligere etterretningsoffiseren «James». For å beskytte hans identitet og metoder, publiserer vi ikke detaljer fra analysen. Annonse

«Observasjonen av de mistenkelige russiske skipene ble gjort i samme tidsrom og farvann som BALTOPS-øvelsen. Så når både kilden, ‘James’, og den maritime eksperten Sutton uttaler at det er vanskelig å finne en annen forklaring på at de russiske skipene befant seg i området, er det litt rart. Skipene kan da ha vært interesserte i Nato-øvelsen? Det er lite trolig at ikke både kildene og journalistene visste dette. Hvorfor blir ikke dette nevnt?» spør Fostad.

NRK har samarbeidet med Danmarks radio og Sveriges Television for å kartlegge all trafikk i området rundt lekkasjestedene i to perioder: første halvdel av juni 2022, og begynnelsen av september.

I juni hadde både Nato og Russland marineøvelser i Østersjøen. Det har vi nevnt. På bakgrunn av åpne data og samtaler med kilder har vi spesielt undersøkt hvor BALTOPS fant sted 14.–15. juni, da «Sibiryakov» befant seg i området ved de senere nordlige eksplosjonsstedene. Researchen viser at Nato-øvelsen foregikk langt unna eksplosjonsstedene i dette tidsrommet.

«Kildene som er benyttet i artikkelen, og som alle støtter opp om at AIS-funnene viser at det foregår spionasje, er PST, e-tjenesten, sjøkrigsskolen, marinetterretning og dansk etterretningstjeneste. Et litt lite balansert utvalg, vil jeg mene,» skriver Fostad.

Vi har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med mannskap og rederi for å få svar på våre spørsmål og gi dem mulighet til å kommentere alle påstander. Ingen av dem har stilt til intervju.